Woodfjordens geologi og landskap

«Origo» på vei inn mot Monacobreen, som kalver i Liefdefjorden langs en 5 km lang brefront. (Bilde: Bjørn Fossli Johansen / Norsk Polarinstitutt)

Fra vestsiden av Bockfjorden med Friedrichbreen. (Bilde: Bjørn Fossli Johansen / Norsk Polarinstitutt)

Vulkanen Sverrefjellet var aktiv for 100 000–250 000 år siden. Kjegleformen minner om en aktiv vulkan. (Bilde: Bjørn Fossli Johansen / Norsk Polarinstitutt)

Sverrefjellet fotografert fra luften. (Bilde: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt)

Monacobreen sett fra lufta. (Bilde: Bjørn Fossli Johansen / Norsk Polarinstitutt)

Røde sandsteiner av devonsk alder i Bockfjorden på Nordvest-Spitsbergen. Elvene fører rødt slam fra forvitring av fjellet ut i den grunne fjorden. (Bilde: Winfrid Dallmann / Norsk Polarinstitutt)

Sverrefjellet ved Bockfjorden er restene av en vulkan som var aktiv for 100 000–250 000 år siden. (Bilde: Winfrid Dallmann / Norsk Polarinstitutt)

De rødfargete fjellene er det mest karakteristiske trekket ved landskapet i området. Det finnes store områder med mektige avsetninger fra devontiden (360–415 millioner år siden). Mye av dette er sandstein som har fått den rødlige «ørkenfargen» fra oksydering av jernhinner rundt sandkornene. Dette skjedde den gang Svalbard befant seg nær ekvator. Det er funnet fossiler av kjeveløse urfisk i de eldste devonlagene, og av ekte fisk med kjever i de øvre lagene. Fjellene på østsiden av Woodfjorden når opp i over 1300 meter, mens den store, flate Reinsdyrflya er lavere enn 100 meter. Den er Svalbards største strandflate.

Det går store nord-sørgående forkastninger gjennom området. Fjellene vest for Liefdefjorden og Bockfjorden tilhører grunnfjellet og har en dramatisk, alpin topografi. Her finner vi bergarter av svært høy alder.

Sør for Bockfjorden ligger restene etter tre vulkaner som har navnene Sverrefjellet, Sigurdfjellet og Halvdanpiggen. Sverrefjellet ligger like innenfor Jotunkjeldene. Den karakteristiske kjegleformen minner om en aktiv vulkan. I dag ser vi imidlertid bare rester av den opprinnelige vulkanen som er blitt nederodert av istidens breer. Lavaen er en mørk og porøs basalt som inneholder bruddstykker av andre bergarter kastet opp fra dypet. Vulkanutbruddene har antakelig vært voldsomme og kanskje eksplosive. Sverrefjellet og Sigurdfjellet ligger nær forkastningslinjen som går i retning nord-sør i Bockfjorden. Smeltemassene har trolig fulgt letteste vei langs denne svakhetssonen når de trengte seg oppover i jordskorpen. Se for øvrig omtale av de varme kildene i avsnittet om Jotunkjeldene. Halvdanpiggen kan sees på relativt lang avstand fra fjorden der den ligger 600 moh. vest for indre del av Woodfjorden. Den er et vulkansk tilførselsrør bestående av hard vulkansk agglomerat og lavabruddstykker som har stått imot nedslitingen av det omkringliggende fjellet fra isbreer og forvitring.