English
BjørnøyaAv Øystein Overrein (red.), Jørn Henriksen, Bjørn Fossli Johansen, Kristin PrestvoldBjørnøya ligger midtveis mellom det norske fastlandet og Spitsbergen og utgjør den sørligste delen av øygruppen Svalbard. Bjørnøya er omgitt av fiskerike, grunne havområder. Disse gir næringsgrunnlag for store bestander av sjøfugl som finner gunstige hekkeplasser i de steile klippene langs Bjørnøyas kyst, særlig på sørenden. Bjørnøya ble oppdaget i 1596. Øyas historie er knyttet til jakt og fangst av hvalross, isbjørn, sel, hval og sjøfugl. På 1900-tallet ble det drevet kortvarig utvinning av kull og blyglans. Bjørnøya er en viktig lokalitet for forskning, særlig på sjøfugl og miljøgifter. Værobservasjoner er blitt gjort på Meteorologisk Institutts værstasjon siden 1932. I 2002 ble Bjørnøya fredet som naturreservat. Reservatet ble utvidet i 2008 i havet rundt øya.  
FerdselsrestrikssjonerFor å beskytte fuglelivet mot ferdselsforstyrrelser ble det i forbindelse med opprettelsen av naturreservatet i 2002 etablert tre områder med ferdselsforbud i en tidsavgrenset periode på sommeren. Det ene området omfatter fuglefjellene i sør mellom Kapp Harry og Kapp Malmgren, området strekker seg ut til 1 nautisk mil fra land. Et mindre område i sør omfatter Kapp Heer og Måkeholmen. I disse områdene er det ferdselsforbud i tiden 1. april–31. august. På sjøen innenfor forbudsområdet er det tillatt å ferdes med båter med lengde inntil 40 fot. I en nødssituasjon kan også sjøarealet brukes til nødhavn. Rundt vannene Laksvatnet, Kalven og Lomvatnet øst for den meteorologiske stasjonen er det ferdselsforbud i tiden 15. juni–31. august av hensyn til islomen. Nærmere opplysninger finnes på Sysselmannen på Svalbards nettside. Oppdatert mars 2015 |
Norsk Polarinstitutt |